Flyvende bønnesvar

Ressurssterk som pastoren var, visste han råd. Han tok et tau og bandt det rundt stammen et stykke opp på treet. Så festet han den andre enden på bilen sin. Med bilen i førstegir kjørte han sakte framover, slik at treet begynte å bøye seg. Pastoren var fornøyd med progresjonen. Men akkurat da treet var bøyd så langt ned at han kunne plukke opp katta, skjedde det:

Tauet røk og treet katapuliserte katten flaksende igjennom luften. "Ops", tenke pastoren, før han begynte å tråle nabolaget etter sin forulykkede lille venn. Men etter en tid måtte han gå hjem med uforretted sak.

Et par uker senere, gikk han forbi et hus, ikke langt fra der den uheldige hendelsen hadde utspilt seg. Der så han kattungen leke med en gutt, mens moren til gutten stod ved siden av. Pastoren tenkte han skulle se an situasjonen litt, så han innledet samtalen forsiktig med: "For en nydelig kattunge dere har der. Er det lenge siden dere fikk den?"

Moren smilte tilbake og fortalte: "Pastor, du vil ikke tro hva som skjedde. For noen dager siden maste lille Petter på meg hele dagen. Han ville så gjerne ha en katt. Jeg sa som vanlig nei. Men jeg foreslo at vi kunne knele og be til Gud, slik at hvis han ville gi oss en katt, kunne han det. Ikke før vi hadde avluttet bønnen med et amen, kom katten flyvende fra himmelen inn i hagen vår".

Nok en gang måtte pastoren forlate nabolaget med uforretted sak. Men denne gangen med et smil om munnen, vel vitende om at mirakelkatten var i bedre hender enn hans egne.

(Fritt gjengitt fra en tale på GOD.tv:)