Åndelige tvillingbror
Barna er i seng. Jeg rører rundt i en kopp med varm te, mens jeg trekker tastaturet nærmere opp på fanget. Mitt alter ego entrer scenen: Gunnar the blogger! Mens fingrene går som maskingevær over tastaturet, sprutes betydeligheter og ubetydeligheter ut over internett. Til glede for noe. Og kanskje til sorg for andre.
Det var en stor glede å treffe min åndelige tvillingbror i dag. Alle Guds barn er søsken. Og vi burde alle være glade over treffe hverandre. Men ingen er som min åndelige tvillingbror. Det er nemlig noe spesielt med vår relasjon. Ikke fordi vi menneskelig sett passer så bra i sammen. Heller ikke fordi vi deler dype vanskeligheter i livet i sammen, hvilket vi gjør. Nei, det er noe annet, på åndelig plan, som binder oss sammen.
Derfor ble ånden i meg, rett og slett veldig glad, da jeg så ham for første gang på noen uker. Det åpnet en kilde i meg av håp, glede og optimisme. Det er underlig hvordan Gud gjør forskjellige ting til ulike tider, og sammenføyer ting.
Senere traff jeg også to andre brødre på toget, som jeg ikke hadde sett på lenge. Det var også veldig trivelig. Vi kristne er veldig heldige som har et så stort potensiale for dypt personlig fellesskap på tvers av geografiske, kulturelle og ikke minst menighetsgrenser. Kan vi oppheve menighetsgrensene? Og helt enkelt kalle oss selv Guds barn og søsken?
 | | |||||
Flere innlegg
| ||||||
RSS
TwitterJeg er kristen familiefar og forretningsmann, som jobber med teknologi og innovasjon innen sosiale medier etter Hans Nielsen Hauge sine prinsipper. I menighetslivet er jeg opptatt av vekst igjennom enhet, utadrettet fokus og sunn åndelig forankring. På denne bloggen vil jeg dele rett fra hjertet om det som opptar meg.
