Innlegget er tankevekkende. Hallgeir trekker fram tidspunktet som godt timet i forhold til at det er etter landsmøtet og valget, slik at de involverte ikke eksponerer sine posisjoner unødig.

En ting er helt sikkert: Inger Lise Hansen har visst at den hun bragte til torgs er sprengstoff. Hun har bevisst brukt media og igjennom det prøvd å involvere grupperinger utenfor KrF i sin kamp. Hvor lojalt er det av en nestleder, når man allerede internt i KrF har definert en strategiprosess til en politikk som er fastsatt fram til 2013?

KrF har havnet i en umulig situasjon. Hvis kretsen rundt Inger Lise blir sittende i partiet, men politikken fastholdes, vil alle vite at det er en dyp splittelse i toppledelsen av partiet. Uavhengig av Dagfinns brobygger vyer, er dette en umulig situasjon over tid. Ledelsen vil mangle enhver troverdighet.

Dersom Inger Lise derimot kastes, vil KrF fremstå som smålig og trangt. Det er også ikke noen hyggelig situasjon for et parti som balanserer rundt sperregrensen.

Med andre ord, så satser Inger Lise på at den enkleste veien for brobyggeren Høybråten, er å endre politikken i den retningen hun ønsker, og kanskje også bli kvitt ham helt. I mangelen av et skikkelig oppgjør, er det den eneste veien. Høybråten forsøker å redde stumpene av balansepolitikken sin, ved å slå ring rundt Inger Lise. Men Inger Lises gambling på at Høybråten ikke har handlekraft eller vilje, til å rydde opp, ser derfor i første omgang ut til å lykkes. For en slik oppryddning vil forrykke den balansen Høybråten ønsker i partiet.

Så da er Høybråten bundet, og hvordan Hallgeir beskriver situasjonen, er ikke så fjernt fra virkeligheten: En iIllojal og udemokratisk kapring av et parti er i ferd med å skje. Jeg vil forsette å oppfordre alle som vil beholde det kristne verdigrunnlaget i KrF om å engasjere seg og kjempe.

Artikler 1